Den norske valgordningen
ved stortingsvalg
           Hjem
Kort innføring   *   Hovedtrekk   *   Eksempler   *   Main features
Den norske stortingsvalgsordningen og dens politiske konsekvenser
Denne artikkelen gir en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, samt en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer systematisk og ikke like skjev som tidligere. Både den nåværende ordning og tidligere ordninger kombinerer elementer som avspeiler ulike prinsipper og hensyn. Dels ønsket om større partipolitisk proporsjonalitet, og dels ønsket om at partisystemet ikke bør fragmenteres.
Artikkelen ble valgt ut som den beste artikkelen i 2010-årgangen av Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. I den forbindelse er den blitt oversatt til engelsk og publisert i World Political Science Review. Artikkelen kan lastes ned her.
   
Fem mandater skifter fylke ved stortingsvalget i 2013
Fordelingen av stortingsmandater på de enkelte fylkene justeres hvert åttende år. Folketallet pr. 1.1.2012 er beregningsgrunnlag for den fordeling som skal gjelde for stortingsvalgene i 2013 og 2017. Fire fylker får flere mandater enn ved valget i 2009, mens fem fylker får færre mandater. 
  
Debatt om valgordningen
Etter stortingsvalget i 2009 ble det hevdet at det rødgrønne mandatflertallet skyldtes a) den geografiske fordelingen av mandatene (dette var for mange den viktigste innvendingen), b) sperregrensen for utjevningsmandater, og c) første delingstall i beregningsmetoden. Beregninger viste imidlertid at ingen av disse påstandene var riktige, hver for seg. Etter som disse tre elementene er sentrale i vår valgordning, var det saklig grunnlag for å hevde at det hadde dannet seg myter om at det var forhold ved valgordningen som ga rødgrønt flertall. Dette utelukker selvsagt ikke at det finnes valgordninger som ville gitt et annet resultat. Se beregningene.
  
Byfolk taper på valgordningen
I det siste har det vært en debatt om valgordningens favorisering av distriktsfylker med spredt bosetting på bekostning av tett befolkede fylker. Det mange ikke er klar over er at den nye valgordningen inneholder en dynamikk som vil endre mandatfordelingen uten at Grunnloven må endres. Allerede nå ligger det an til at befolkningsendringene vil føre til betydelige endringer i mandatfordelingen  foran stortingsvalget i 2013. 
  
Den nye valgordningen
Fra og med stortingsvalget i 2005 er den geografiske fordelingen av mandater endret. Det har også skjedd endret for utjevningsmandatene (se under). Det samlede antall mandater er økt fra 165 til 169. Se fordelingen  av antal mandater på fylkene med den nye valgordningen. Se også oversikt over fordelingen av fylkesmandatene med andre arealvekter enn 1,8 pr. kvadratkilometer. Se eksempel på Sainte Laguës metode for mandatfordeling. Endringene i valgordningen kan studeres nærmere i programmet Celius
  
Utjevningsmandater ved stortingsvalg
Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall. Mandatene fordeles på fylkene ved at partienes gjenstående restbrøk i hvert fylke divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer som står bak et distriktsmandat i fylket. Det partiet som har den høyeste brøken, uansett hvor i landet, får det første utjevningsmandatet. Det neste tilfaller partiet med nest høyest brøk, osv. Se eksempel på fordeling.

Slengerstemmer kan koste dyrt
Ved kommunestyrevalget i 2011 var det flere eksempler på at det var svært små marginer som avgjorde hvilke partier som vant eller tapte mandater. I flere kommuner førte personstemmer gitt til kandidater på andre lister enn den man stemte på (såkalte slengerstemmer) til et annet valgresultat enn med de avgitte stemmene. Oppdal kommune i Sør-Trøndelag er et eksmpel på dette. Der avgjorde 0,08 avgitte stemmer mandatfordelingen mellom SV og Senterpartiet.