Ny revisjon av valgloven

I 2017 nedsatte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal «fremme et helhetlig forslag til en ny valglov» innen utløpet av 2019. I den forbindelse kan det være interessant å se tilbake på kapitlet «Valgordningen – proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon»  som jeg skrev i boken «Stortingets historie 1964-2014» (redigert av H.M. Narud, K.Heidar og T. Grønli, Fagbokforlaget, Bergen, 2014). I avslutningen av dette kapitlet skriver jeg:

Hvor vil neste slag stå?
Valgordningsdebattenes hyppighet og intensitet er på mange måter et tegn på et levende demokrati. Spørsmålet er derfor ikke om den nåværende valgordning vil bli endret, men når det vil skje. Det er rimelig å tro at særlig to spørsmål vil bli gjenstand for debatt i årene fremover. Det gjelder for det første velgernes mulighet til å påvirke valget av personer også ved stortingsvalg. Som nevnt påpekte OSSE dette i forbindelse med valget i 2009. For det andre vil trolig spørsmålet om arealfaktoren dukke opp igjen. Tidligere valgordningsdebatter har imidlertid vist at de folkevalgte ikke ønsker å endre valgordningen for ofte. Dels fordi man ønsker å høste erfaringer med en ny ordning over tid, og dels fordi velgerne skal bli vant til ordningen og få tillit til den. Slik blir debatten om valgordninger også et spørsmål om å finne balansen mellom kontinuitet og endring, og mellom egeninteresse og demokratiske prinsipper.

 

Mandat for valglovutvalget

 

Hvem sitter i valglovutvalget?