Ny fylkesfordeling av mandatene i 2021

Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall fra 2019 viser at fylkesfordelingen av mandater vil endres foran valget i 2021. Foreløpige beregninger viser at tre mandater skifter fylke. Akershusvile få to mye mandater, mens Oslo vil få ett mandat til. Buskerud, Møre og Romsdal og Oppland mister ett mandat hver. Den endelige fylkesfordelingen vil bygge på […]

Valget i 2017 ville fått et annet utfall med nye fylkesgrenser

Endringer av fylkesgrensene og oppdaterte befolkningstall viser at fylkesfordelingen vil bli annerledes ved valget i 2021 enn i 2017. Partienes stemmetall er det samme, men fordelingen på fylkene ville blitt annerledes. Dette får konsekvenser for partienes mandatgevinst og i enda større grad for hvilke representanter som ville blitt valgt inn.  To mandater ville skiftet parti: […]

Minste oppslutning for å vinne mandat ved stortingsvalg

Når det stunder til stortingsvalg, er mange opptatt av hvor stor eller rettere liten andel av stemmene partiene/listene må ha for å være sikre på å vinne mandat. Dette kan vises rent historisk – ved å f.eks. å se på den laveste oppslutning et parti har hatt for å få mandat, evenmtuelt i gjennomsnitt over […]

Utjevningsmandater – lettere enn du tror

Mange klager over at det er vanskelig å forstå utjevningsmandatene i den nåværende valgordningen. Særlig er det vanskelig å forstå hvordan man kommer fram til hvor partiene skal få sine utjevningsmandater, altså hvilke fylker «utjevningsrepresentantene» kommer fra. Ofte er det små marginer som avgjør om partiet får sine utjevningsmandater i det ene eller det andre fylket. […]

Varierende første delingstall – 2017

I vår valgordning fordeles mandatene på partiene etter den modifiserte Sainte-Laguës metode. Det vil si en oddetallsrekke der første divisor 1,0 er endret til 1,4. Hensikten er at dette skal gi et visst «styringstillegg» til de store partiene og hindre politisk fragmentering. Spørsmålet er imidlertid hvor stor effekt dette har for mandatfordelingen. I tabellen viser […]

Ny revisjon av valgloven

I 2017 nedsatte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal «fremme et helhetlig forslag til en ny valglov» innen utløpet av 2019. I den forbindelse kan det være interessant å se tilbake på kapitlet «Valgordningen – proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon»  som jeg skrev i boken «Stortingets historie 1964-2014» (redigert av H.M. Narud, K.Heidar og T. Grønli, Fagbokforlaget, […]

Den norske stortingsvalgsordningen og dens politiske konsekvenser

Denne artikkelen gir en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, samt en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer […]

Utjevningsmandater ved stortingsvalg

Fra og med stortingsvalget i 2005 øker antallet utjevningsmandater fra 8 til 19. Utjevningsmandatene beregnes ut fra partienes samlede stemmetall. Mandatene fordeles på fylkene ved at partienes gjenstående restbrøk i hvert fylke divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer som står bak et distriktsmandat i fylket. Det partiet som har den høyeste brøken, uansett hvor i […]

Slengerstemmer kan koste dyrt

Ved kommunestyrevalget i 2011 var det flere eksempler på at det var svært små marginer som avgjorde hvilke partier som vant eller tapte mandater. I flere kommuner førte personstemmer gitt til kandidater på andre lister enn den man stemte på (såkalte slengerstemmer) til et annet valgresultat enn med de avgitte stemmene. Oppdal kommune i Sør-Trøndelag […]

Fylkesfordeling av stortingsmandater med varierende arealfaktor

Fordelingen av stortingsmandater på fylkene (valgdistriktene) er basert på en veid sum av antall innbyggere og fylkets areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens én kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Fordelingen videre skjer ved hjelp av den rene Sainte-Laguës metode (med første delingstall 1,0). Hvis vi varierer arealfaktoren fra 1,0 til 2,5 vil vi få følgende fordeling […]