Climate concern and environmental protection

Anne Therese Gullberg and Bernt Aardal: «Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway (Environmental Policy and Governance, 2018)

Abstract:
The international literature on public attitudes finds that attitudes to climate change are closely related to attitudes to environmental protection. We ask whether this conclusion also holds for Norway. Our starting point is the political science literature on “old” versus “new” politics, old politics being defined in socio‐economic left or right terms and new politics being defined in accordance with an authoritarian or libertarian dimension in which environmental protection plays an important role. Based on these two axes, Herbert Kitschelt finds a new axis—a diagonal—combining old and new divides. According to Kitschelt, voters with traditional environmental attitudes have leftist and libertarian values, while voters favouring economic growth have rightist and authoritarian values.
Using Norwegian data, we compare voters who favour traditional environmental protection and take climate change seriously with voters who only take climate change seriously. We expect that if climate change is perceived as one of many environmental threats, then the two voter groups are similar. We find that half of the voters see climate change as a big problem. Two thirds of these voters are in favour of environmental protection. However, the last third of these voters who take climate change seriously do not want greater environmental protection. Moreover, we find interesting differences between these groups. Those in the latter group have leftist and libertarian values, whereas climate‐only voters have rightist and authoritarian values. Thus the two groups of voters are dissimilar. Interestingly, this pattern corresponds to alignments along Kitschelt’s new diagonal axis for party competition.

Kommentar/kronikk i Dagens Næringsliv

The 2017 Norwegian election (Bernt Aardal & Johannes Bergh)

Although the Storting election of 11 September 2017 reduced the number of seats backing the incumbent conservative government, it still gave the two governing parties and their supporting centre-right parties a parliamentary majority. Thus, Prime Minister Solberg’s premiership will continue after the election. In the previous period, the government could secure a parliamentary majority with either of the two centrist parties; the Liberal Party or the Christian Democrats. After the 2017 election, they will need the support of both parties to secure a majority, unless they can get help from one or more of the centre-left opposition parties. When Solberg formed her government back in 2013, the populist right-wing Progress Party entered government for the first time. Even Progress Party leaders feared that they would lose support from anti-establishment voters. Poor turnout at the 2015 local election did not bode well.1 However, the Progress Party did far better in the 2017 national elections and lost only 1.1 percentage points and two seats compared with the 2013 election. A major success factor for the Progress Party was the attention given to immigration issues during the election campaign (see below). At the previous election, in 2013, the Green Party won a seat for the first time, increasing the number of parties in parliament from seven to eight.2 In 2017, the far-left Red Party increased the number of parties from eight to nine.3 Despite the re-election of the incumbent government, the election signalled a shift to the left, even to the left of the Labour Party. (West European Politics, vol.4, No. 5: 1208-1216)

Read the full article

Velgervandringer 2013-2017

De foreløpige resultatene fra valgundersøkelsen 2017 bygger på to datakilder. Den første er en valgkampundersøkelse hvor vi i juni 2017 spurte velgerne om hva de stemte ved stortingsvalget i 2013, og så etter valget spurte hva de stemte i 2017. Denne delen består av 1509 personer. I tillegg har vi et utvalg på 517 personer fra den ordinære valgundersøkelsen. Disse ble også intervjuet i 2013, og utgjør et panel der opplysningene om stemmegivning ved valget i 2013 er hentet fra undersøkelsen i 2013. Notatet er skrevet av Bernt Aardal og Johannes Bergh.

Les notat

 

60 år med valgforskning – hva har vi lært?

I 2017 er det 60 år siden Stein Rokkan, Henry Valen og deres medarbeidere gjennomførte den første norske valgundersøkelsen. Surveydelen av det opprinnelige forskningsopplegget er blitt stående som det varige resultatet gjennom Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. I dag er dette ett av norsk samfunnsforsknings lengstvarende forskningsprosjekter, bestående av 14 landsrepresentative undersøkelser med mer enn 25 000 intervjuer. I denne artikkelen gis det en oversikt over dette forskningsprogrammet med vekt på sentrale teoretiske perspektiver og tolkningsrammer. Artikkelen gir gjennom dette et bidrag til den statsvitenskapelige faghistorien.

 

Les mer

Publikasjoner

Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF)

Valgprosjektet er en videreføring av det forskningsprogram som kom i gang ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1957 og som omfatter samtlige senere stortingsvalg, med unntak av valget i 1961. Forskningsprogrammet har hele tiden lagt vekt på analyser av politiske endringsprosesser i det moderne samfunn. Det er blitt fokusert på politiske og sosiale strukturforhold og endringene i disse. Gjennom 60 år er det skapt verdifulle tidsserier for analyser av det norske samfunn.

 

Hovedpublikasjoner (bøker):
Valen, Henry og Daniel Katz (1964). Political Parties in Norway : a Community Study. Universitetsforlaget, Oslo.Valen, Henry, Daniel Katz, Willy Martinussen og Philip E. Converse (1972). Velgere og politiske frontlinjer: stemmegivning og stridsspørsmål 1957-1969. Gyldendal, Oslo.

Martinussen, Willy (1973). Fjerndemokratiet. Gyldendal, Oslo.

Valen, Henry (1981). Valg og politikk. Et samfunn i endring. NKS-Forlaget, Oslo.

Valen, Henry og Bernt Aardal (1983). Et valg i perspektiv : en studie av stortingsvalget 1981. Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Valen, Henry, Bernt Aardal og Gunnar Vogt (1990). Endring og kontinuitet. Stortingsvalget 1989. Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Aardal, Bernt og Henry Valen (1995). Konflikt og opinion. NKS-Forlaget, Oslo.

Aardal, Bernt, Henry Valen, Hanne Marthe Narud og Frode Berglund (1999). Velgere i 90-årene. NKS-Forlaget, Oslo.

Aardal, Bernt (red.) (2003): Velgere i villrede…, N. W. Damm & Søn, Oslo.Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (2007). Demokrati og ansvar, N. W. Damm & Søn, Oslo.

Aardal, Bernt (red.) (2007): Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005, N. W. Damm & Søn, Oslo.

Aardal, Bernt (red.) (2011): Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009, Cappelen Damma Akademisk, Oslo.

Aardal, Bernt og Johannes Bergh (red.) (2015): Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013, Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

 

Artikler om det norske valgforskningsprogrammet:
Henry Valen & Bernt Aardal (1994). «The Norwegian programme of electoral research», European Journal of Political Research, 25:287-309.

Henry Valen (1999). «Fra klassekamp til kamp om dagsorden. Norsk valgforskning gjennom 40 år», Nytt Norsk Tidsskrift, nr. 4/1999, 271-284.

Bernt Aardal og Henry Valen (2001). Notat om norsk valgforskning, Vedlegg til NOU 2001:3 Velgere, valgordninger, valgte.

Bernt Aardal (2017): «60 år med valgforskning  – hva har vi lært?», Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, årg. 33, nr. 3, s.271-290.

 

Dokumentasjonsrapporter:
Aardal, Bernt, Henry Valen og Frode Berglund (1995). Valgundersøkelsen 1993 dokumentasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå, Oslo.Aardal, Bernt, Henry Valen og Ingunn Opheim (1999). Valgundersøkelsen 1997 : dokumentasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Aardal, Henry Valen, Rune Karlsen, Øyvin Kleven og Tor Morten Normann (2003): Valgundersøkelsen 2001. Dokumentasjons- og tabellrapport, Rapporter 2003/14, Statistisk sentralbyrå, Oslo.Bernt Aardal, Maria Høstmark, Bengt Oscar Lagerstrøm og Guro Stavn (2007): Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjon- og tabellrapport, Rapporter 2007/31, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Frode Berglund, Ingvild S. Reymert og Bernt Aardal (2011): Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport, Notater 29/2011, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Øyvin Kleven, Bernt Aardal, Johannes Bergh, Stine Hesstvedt og Åge Hindenes: Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport, Notater 2015/29, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

 

Finansiering:

Kommunal og regionaldepartementet (KRD), Norges forskningsråd (NFR)

 

Intervjuarbeid:
Siden 1977 er trekking av utvalg og intervjuing foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden fra og med 1977 til og med 1993 var Valgundersøkelsene et samarbeidsprosjekt der utgiftene ble delt mellom SSB og ISF.

 

Profiler i norsk valgforskning: Hanne Marthe Narud (1958-2012)

Hanne Marthe Narud, f. 28 februar 1958, d. 20. juli 2012, var professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo i 1988 og dr.polit samme sted i 1996. Professor Narud ble tilknyttet Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning som student i 1985. Hun skrev sin hovedfagsoppgave og doktorgrad innenfor rammen av dette programmet og skrev senere en rekke artikler og  kapitler med analyser av velgeratferd og politisk representasjon. Hun ble professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo i 2001. I tillegg til valgforskning omfattet hennes interessefelt også koalisjonsdannelser og politisk rekruttering. I løpet av et alt for kort liv rakk hun likevel over svært mye. For å bevare minnet om alt det hun var engasjert i av ulike oppgaver innenfor faget statsvitenskap og det hun skrev av artikler, bøker og avhandlinger, legges hennes egen CV med dette tilgjengelig for alle interesserte. Som man vil se er det flere arbeider som ble publisert etter hennes død.

 

Les  CV

Profiler i norsk valgforskning: Henry Valen (1924-2007)

Henry Halfdan Valen, f. 20. mai 1924 i Hadsel, Nordland, d. 27. januar 2007 i Oslo. Sammen med Stein Rokkan etablerte Valen Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning. Den første valgundersøkelsen fant sted i forbindelse med stortingsvalget i 1957. Han var tilknyttet Valgforskningsprogrammet ved Institutt for  samfunnsforskning helt til din død. Valen tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1954. Han ble dr. philos. samme sted i 1966, dosent ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo i 1967 og professor samme sted 1969-91. Han hadde studie-/forskningsopphold ved University of Michigan 1956-57 og 1962-63. Valen var instituttbestyrer ved Institutt for statsvitenskap, UiO i perioden 1968-70. Han var prodekan ved SV-fakultetet i 1971 og 1974 og dekan samme sted i 1972 og 1974-77.  Valen var leder av Norsk Statsvitenskapelig forening 1961-67 og Nordisk Statsvitenskapelig Forening 1975-78. Han var styreleder for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nå Norsk senter for forskningsdata, NSD) i perioden 1974-80. Valen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og ble i 1998 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. I 1999 mottok han Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling. I 2004 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen og han mottok i 2006 Norsk Statsvitenskapelig Forenings hederspris.

Se omtale i (Norsk biografisk leksikon),  (Wikipedia) og Hanne Marthe Naruds minnetale, og Hanne Marthe Narud og Anne Krogstads minneord.

 I forbindelse med Henry Valens 80-årsdag i 2004 utarbeidet bibliotekar Rune Hoelseth ved Institutt for samfunnsforskning en oversikt over Valens utallige publikasjoner. Denne oversikten er supplert med senere publikasjoner.

 

Les publikasjonsliste