Hvilke saker «eier» Fremskrittspartiet?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Hvilke saker «eier» Høyre?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Hvilke saker «eier» Senterpartiet?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Hvilke saker «eier» Kristelig Folkeparti?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Hvilke saker «eier» Sosialistisk Venstreparti?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Hvilke saker «eier» Arbeiderpartiet?

Med sakseierskap menes saker eller saksfelt som velgerne enten assosierer med et bestemt parti eller som de mener har den beste politikken på vedkommende saksfelt. I Valgundersøkelsene har man lagt den sistnevnte forståelsen til grunn og stilt følgende spørsmål: «Hvilket parti synes du har best [skolepolitikk/skatte- og avgiftspolitikk/innvandringspolitikk]». Antallet og hvilke saksfelt som er nevnt […]

Abortsaken – en indikator på religiøs-sekulær orientering

Holdning til selvbestemt abort har både i Norge og andre land vært en sentral indikator når det gjelder religiøse vs. sekulære verdier. Dette spørsmålet har også gjennomgått en interessant og dramatisk utvikling over tid. Ragnar Waldahl (1995:98) peker på at «Da Arbeiderpartiet i 1969 plasserte abortsaken på den politiske dagsorden, programfestet partiet et abortsyn med […]

Velgerne føler seg fortsatt knyttet til partiene

Velgernes tilknytning til politiske partier er målt i de norske valgundersøkelsene helt siden 1965. Spørsmålet har vært formulert slik: «Tenker du på deg selv som en høyremann/kvinne, en arbeiderpartimann/kvinne, en SV-mann/kvinne og så videre, eller føler du deg ikke knyttet til noen av partiene?» De som svarer bekreftende og nevner et parti, får følgende oppfølgingsspørsmål: […]

Bare 10 prosent er svært interessert i politikk

I forbindelse med valg og valgkamper kan man få inntrykk av at store deler av befolkningen er engasjert og interessert i det som foregår. Sannheten er imidlertid at det er relativt få som er svært interessert i politikk. I Valgundersøkelsene finner vi at omlag 10 prosent av befolkningen sier de er meget eller svært interessert […]

Hvor viktig er valgkampen? Mange bestemmer seg sent

Mange velgere venter med å bestemme seg til like før valget. Andelen som sier at de bestemmer seg sent har økt over tid. Den skjøt fart midt på 1980-tallet, og fortsatte å stige helt frem til 2005-valget. Da var det ny rekord: 56 prosent av velgerne brukte valgkampen til å bestemme seg. Ved de påfølgende […]