Ny revisjon av valgloven

I 2017 nedsatte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal «fremme et helhetlig forslag til en ny valglov» innen utløpet av 2019. I den forbindelse kan det være interessant å se tilbake på kapitlet «Valgordningen – proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon»  som jeg skrev i boken «Stortingets historie 1964-2014» (redigert av H.M. Narud, K.Heidar og T. Grønli, Fagbokforlaget, Bergen, 2014). I avslutningen av dette kapitlet skriver jeg:

Hvor vil neste slag stå?
Valgordningsdebattenes hyppighet og intensitet er på mange måter et tegn på et levende demokrati. Spørsmålet er derfor ikke om den nåværende valgordning vil bli endret, men når det vil skje. Det er rimelig å tro at særlig to spørsmål vil bli gjenstand for debatt i årene fremover. Det gjelder for det første velgernes mulighet til å påvirke valget av personer også ved stortingsvalg. Som nevnt påpekte OSSE dette i forbindelse med valget i 2009. For det andre vil trolig spørsmålet om arealfaktoren dukke opp igjen. Tidligere valgordningsdebatter har imidlertid vist at de folkevalgte ikke ønsker å endre valgordningen for ofte. Dels fordi man ønsker å høste erfaringer med en ny ordning over tid, og dels fordi velgerne skal bli vant til ordningen og få tillit til den. Slik blir debatten om valgordninger også et spørsmål om å finne balansen mellom kontinuitet og endring, og mellom egeninteresse og demokratiske prinsipper.

 

Mandat for valglovutvalget

 

Hvem sitter i valglovutvalget?

Velgervandringer 2013-2017

De foreløpige resultatene fra valgundersøkelsen 2017 bygger på to datakilder. Den første er en valgkampundersøkelse hvor vi i juni 2017 spurte velgerne om hva de stemte ved stortingsvalget i 2013, og så etter valget spurte hva de stemte i 2017. Denne delen består av 1509 personer. I tillegg har vi et utvalg på 517 personer fra den ordinære valgundersøkelsen. Disse ble også intervjuet i 2013, og utgjør et panel der opplysningene om stemmegivning ved valget i 2013 er hentet fra undersøkelsen i 2013. Notatet er skrevet av Bernt Aardal og Johannes Bergh.

Les notat

 

Endringer i mandatfordelingen ved stortingsvalg

Fordelingen av stortingsmandater på fylkene justeres hvert 8. år. Neste gang skjer det i 2012 og deretter i 2020. Framskrevne folketall fra Statistisk sentralbyrå viser at det vil skje betydelige endringer i mandatfordelingen. SSB publiserte nye tall den 15.6.2010. Mandatberegninger basert på det SSB fremholder som hovedalternativet for framskrivningene (mellomnivå for for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring, MMMM) viser at en sammenslåing av Aust- og Vest-Agder vil gi det sammenslåtte fylket like mange stortingsrepresentanter som de to fylkene til sammen har idag.

 

Se mandatfordelingen

Hvem vinner valget?

Det påstås at noen partier alltid gjør det bedre ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Stemmer det? Se oversikt over hvordan det har gått med partiene ved kommunevalget sammenlignet med foregående stortingsvalg for perioden 1945-2007.

 

Les saken

Skolevalget 2011

Arbeiderpartiet og Høyre ble vinnerne av skolevalget i 2011, mens FrP og SV gikk tilbake. Se oversikt over alle skolevalgene siden 1983 og avvikene mellom resultatene fra skolevalgene og de etterfølgende ordinære valgene.

 

Se resultatene

Den vanskelige signfikansen

De fleste har fått med seg at det er et slingringsmonn (feilmarginer) på tall fra utvalgsundersøkelser som f.eks. partibarometre. Det ikke alle ha fått med seg er at den feilmarginen som oppgis for et parti ved en enkeltmåling ikke kan brukes når man skal sjekke om endringene over tid er statistisk signifikant.

 

Les om den vanskelige signifikansen

Fem mandater skiftet fylke ved stortingsvalget i 2013

Fordelingen av stortingsmandater på de enkelte fylkene justeres hvert åttende år. Folketallet pr. 1.1.2012 er beregningsgrunnlag for den fordeling som skal gjelde for stortingsvalgene i 2013 og 2017. Fire fylker fikk flere mandater enn ved valget i 2009, mens fem fylker fikk færre mandater.

 

Vis tabell