”Norske velgere er ikke lenger trofaste mot sine partier. De
skifter parti uten hensyn til tradisjonelle skillelinjer, og oppfører seg
som konsumenter i et politisk supermarked – uten bindinger verken til
partier eller politiske ideologier. Velgerne stemmer ut fra den saken eller
det partiet som appellerer mest til dem i øyeblikket. Valgdeltakelsen faller
som følge av stadig større avstand mellom velgere og politikere. Det
etablerte partisystemet har overlevd seg selv, noe som avspeiles i stadig
synkende medlemstall og svekket partitilhørighet. Politikerforakten når nye
høyder – noe som viser at det norske demokratiet befinner seg i en dyp
krise.” Denne beskrivelsen av norsk politikk synes å være relativt utbredt.
Men er alle påstandene riktige? Denne boken analyserer velgervandringer,
partitilknytninger og holdningsendringer med utgangspunkt i stortingsvalget
i 1997. Analysene viser at noen av påstandene er direkte feilaktige, mens
andre må nyanseres.
Innhold:
Kapittel 1 (Av Bernt Aardal): Stortingsvalget 1997
Kapittel 2 (Av Bernt Aardal): Et urolig velgerfolk
Kapittel 3 (Av Bernt Aardal): Stridsspørsmål og ideologisk struktur
Kapittel 4 (Av Bernt Aardal): Holdningsprofiler og stemmegivning
Kapittel 5 (Av Henry Valen): EU-saken post festum?
Kapittel 6 (Av Hanne Marthe Narud): Politiske avstander og
regjeringsalternativ ved valget i 1997
Kapittel 7 (Av Frode Berglund): Har partiene mistet grepet på velgerne?
Kapittel 8 (Av Bernt Aardal): Politikerforakt og politisk mistillit
Kapittel 9 (Av Bernt Aardal): Rotløs ungdom
Kapittel 10 (Av Bernt Aardal og Hanne Marthe Narud): Går kvinner og menn
hver sin vei?
Kapittel 11 (Av Bernt Aardal og Henry Valen): Norsk politikk foran
sekelskiftet