Blogg

Her finner du aktuelle artikler knyttet til valg og valgforskning.

Ny bok: Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017

Den 12. august 2019 ble den nye boken om stortingsvalget i 2017 presentert under Arendalsuken. Boken heter Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget i 2017 (Cappelen Damm Akademisk, Oslo, 2019) og er redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal med bidrag fra Anders Todal Jenssen, Toril Aalberg, Elisabeth Ivarsflaten, Dag Arne Christensen, Staffan Kumlin, Rune Karlsen, Atle H. Haugsgjerd, Peter Maurer og Tor Syrstad.

Stortingsvalget 2017 var en seier for den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet som beholdt det «borgerlige» flertallet på Stortinget, og dermed også regjeringsgrunnlaget. Likevel mistet de borgerlige partiene velgere. Det samme gjorde det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Alle andre partier på den rødgrønne siden (Rødt, SV, Sp og MDG) gikk frem. I Velgere og valgkamp fokuserer vi på velgerne som stod bak dette valgresultatet.

• Hva kjennetegner norske velgere anno 2017? • Ser vi en rødgrønn velgervind som kan forklare fremgangen til de mindre partiene på den siden av politikken?
• Eller, heller norske velgere mer mot sentrum-høyre, siden det borgerlige flertallet bestod, og Høyre og Frp opplevde mindre regjeringsslitasje enn andre norske regjeringer i nyere tid?
• Hvor viktig var valgkampen for det endelige resultatet?
• Hvor viktig er populisme i norsk politikk?
• Hvilken rolle spiller innvandringssaken, som blir nevnt av rekordmange velgere som den viktigste saken for deres stemmegivning?
• Hva med velferdspolitiske spørsmål, som velgerne i nesten alle valg i nyere tid oppgir som viktig for deres stemmegivning?
• Ser vi en økt grad av polarisering i norsk politikk? • Hvilken rolle spiller følelser når velgerne gjør seg opp en mening om politiske spørsmål?
• Hva kjennetegner de som aldri stemmer ved norske valg?

Dette er blant spørsmålene som forsøkes besvart i denne boken. Det empiriske materialet som benyttes stammer i hovedsak fra stortingsvalget 2017. I tillegg benytter vi 60 år lange tidsserier som går tilbake til den første norske valgundersøkelsen i 1957. Analysene i hvert av kapitlene i Velgere og valgkamp handler ikke bare om ett valg, men søker gjennomgående å analysere norsk politikk og velgeratferd mer allment.

 

Minste oppslutning for å vinne mandat ved stortingsvalg

Når det stunder til stortingsvalg, er mange opptatt av hvor stor eller rettere liten andel av stemmene partiene/listene må ha for å være sikre på å vinne mandat. Dette kan vises rent historisk – ved å f.eks. å se på den laveste oppslutning et parti har hatt for å få mandat, evenmtuelt i gjennomsnitt over en lengre tidsperiode, eller man kan foreta teoretiske beregninger.  Etter at vi fikk utjevningsmandater, er det antallet distriktsmandater som er grunnlaget for beregningene. Vær oppmerksom på at antallet mandater i fylkene har variert over tid, slik at man ikke kan sammenligne alle valgene direkte.

 

Minste oppslutning for å vinne mandat i fylket

Fact Sheet: Norwegian Parties

Here you will find graphical presentations for the main political parties in Norway: Election results in per cent of all votes, parliamentary seats (Storting), as well as the parties’ ten best counties (electoral districts) in terms of relative support (per cent) and number of votes.

Red Party (Rødt)

Socialist Left Party (Sosialistisk Venstreparti)

Labour Party (Arbeiderpartiet)

Liberal Party (Venstre)

Christian Democrats (Kristelig Folkpearti)

Center Party (Senterpartiet)

Conservative Party (Høyre)

Progress Party (Fremskrittspartiet)

Green Party (Miljøpartiet de Grønne)

Gjør noen partier det bedre ved kommunevalg enn ved stortingsvalg?

Noen ganger blir det hevdet at noen partier gjør det bedre ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, mens det er motsatt for andre partier. Men hva er riktig? Figurene under viser to kurver: en kurve for partiets oppslutning ved stortingsvalg, og en kurve for oppslutningen ved de etterfølgende kommunevalgene. Den sistnevnte kurven er med andre ord forskjøvet med to år.

Vis sammenligning mellom stortingsvalg og kommunevalg