![]() |
Aktuelt De siste innleggene på Bernt Aardals hjemmeside |
| Hjem | Slengerstemmer kan koste dyrt Ved kommunestyrevalget i 2011 var det flere eksempler på at det var svært små marginer som avgjorde hvilke partier som vant eller tapte mandater. I flere kommuner førte personstemmer gitt til kandidater på andre lister enn den man stemte på (såkalte slengerstemmer) til et annet valgresultat enn med de avgitte stemmene. Oppdal kommune i Sør-Trøndelag er et eksmpel på dette. Der avgjorde 0,08 avgitte stemmer mandatfordelingen mellom SV og Senterpartiet. |
| Skolevalget 2011 Arbeiderpartiet og Høyre ble vinnerne av skolevalget i 2011, mens FrP og SV gikk tilbake. Se oversikt over alle skolevalgene siden 1983 og avvikene mellom resultatene fra skolevalgene og de etterfølgende ordinære valgene. | |
| Hvem vinner valget? Det påstås at noen partier alltid gjør det bedre ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Stemmer det? Se oversikt over hvordan det har gått med partiene ved kommunevalget sammenlignet med foregående stortingsvalg for perioden 1945-2007. |
|
| Trenden
er brutt - færre skifter parti! Data fra Valgundersøkelsen 2009 Ferske tall fra ISF og SSBs store valgundersøkelse viser at velgervandringene ved stortingsvalget i 2009 var de laveste på 20 år. De største vandringene fant sted mellom partier som ligger ideologisk nær hverandre. SV tapte mest til Arbeiderpartiet og FrP mest til Høyre. De største velgerovergangene gikk fra Venstre til Høyre. |
|
| Er
forhåndsstemmegivning på internett en fare for
demokratiet? I den senere tid har det vært debatt om det planlagte forsøket med forhåndsstemmegivning over Internett i forbindelse med lokalvalget neste år. Enkelte har krevd at forsøket må avlyses fordi det er "hodeløst", "lite gjennomtenkt" og "en trussel mot demokratiet". Vi deler mange av de prinsipielle bekymringene rundt innføring av Internett-valg. Men i stedet for å konkludere med at det planlagte forsøket må avblåses, er vår konklusjon stikk motsatt. Debattinnlegg i Aftenposten. |
|
| Endringer
i mandatfordelingen ved stortingsvalg Fordelingen av stortingsmandater på fylkene justeres hvert 8. år. Neste gang skjer det i 2012 og deretter i 2020. Framskrevne folketall fra Statistisk sentralbyrå viser at det vil skje betydelige endringer i mandatfordelingen. SSB publiserte nye tall den 15.6.2010. Mandatberegninger basert på det SSB fremholder som hovedalternativet for framskrivningene (mellomnivå for for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring, MMMM) viser at en sammenslåing av Aust- og Vest-Agder vil gi det sammenslåtte fylket like mange stortingsrepresentanter som de to fylkene til sammen har idag. |
|
| Debatt
om valgordningen Etter stortingsvalget i 2009 ble det hevdet at det rødgrønne mandatflertallet skyldtes a) den geografiske fordelingen av mandatene (dette var for mange den viktigste innvendingen), b) sperregrensen for utjevningsmandater, og c) første delingstall i beregningsmetoden. Beregninger viste imidlertid at ingen av disse påstandene var riktige, hver for seg. Etter som disse tre elementene er sentrale i vår valgordning, var det saklig grunnlag for å hevde at det hadde dannet seg myter om at det var forhold ved valgordningen som ga rødgrønt flertall. Dette utelukker selvsagt ikke at det finnes valgordninger som ville gitt et annet resultat. Se beregningene. |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|